Hilsen til Eikesdal
Update Required
To play the media you will need to either update your browser to a recent version or update your Flash plugin.
Bygd: Eikesdalen
Kommune: Nesset
Tekst: Solem, Alb.
Melodi: Guttorm Roaldsnes Ulvund. Opus 89
Kjelde: Viser, songar og dikt fra Eresfjord og Eikesdal /Red. Bersvein Leirvoll
Skrevet på Reitan 1. august 1919.
Komponisten Guttorm R. Ulvund skriver: I anledning av at Romsdal Spelemannslag stelte i stand et folkemusikktreff i Eikesdalen i august 2022, med musikere fra Trondheim og Sverige (Jemtland), ble diktet Hilsen til Eikesdal framført (5 utvalgte vers) under festkonserten. Solist var Andre Sjåvåg, med tonefølge av Romsdal Spelemannslag. Stående applaus, spesielt for solisten!!!
.jpg)
Du Eikesdal, du stille
imellem kjempekjæder
med uskylds sommerglæder
i lysets drag det milde,
du Eikesdal, du kjære
ved fjeldet dit det svære,
dig hilser først og sidst
en enslig norsk turist.
Se, Alpelands-geledder
de rykker frem i panser,
men steiler stort, og stanser
der bortved vatnets bredder.
Så reiser sig portalen
med gløtt av Eikesdalen;
og gjennem den portalen
slår havsens luftning sval.
Hvad der det vel, de heter,
de kjæmper som fra dalen
tar sats mot høyfjeldssalen
på sytten hundre meter!
Å! de er fint beregnet,
trigonometrisk tegnet,
og navngit er enhver
i hele denne hær.
Se her, i rad og række
står tinder frem bak tinder,
og skjært i dagen skinner
de høie jøglers dække.
Se, Vikesoksa blinker
høit over berg og brinker,
og syner like ind
mot høie Ågottind!
Se, brætind over brætind,
se «mester over mester»!
Se Gjuratind i vester
og langt i øst Snetind!
Og Mardalshalsen troner
i høylands regioner
og viser, nu som før,
mot Eikesdal der sør.
Men dypt i dalefavnen
står almen og står heggen
og rosenflor ved væggen;
og kua går i havnen.
Og der er stille stier
igjennem hassel-lier,
hvor bækken fald i fald,
slår perler av krystal.
Ja, her er Eikesdalen
den stille og den trange,
med Auras sus og sange
igjennem sommersalen,
hvor Bjørnson, Romsdalsbarnet
har engang meislet Arne,
så Arnes friske træk
kan aldri viskes væk.
Men tror du, fjeldet kneiser
fordi om her kom stormænd,
foruten alslags nordmænd,
en slik som Tysklands keiser?
Mens keisere de falder
med bulder og rabalder,
mit fjeld, du står dog fast
mot verdenstormens kast.
Men dalen ligger lukket
imellem berg og lier;
allikevel er stier
med vardesteiner stukket.
Ti muren den har bresje
med stier rat til Lesje;
og Sundal kan du nå,
og Romsdal likeså.
I Romsdal – der man biler;
og Raumabanen kommer,
så gjennom Romsdals sommer
man europæisk iler.
Og Romsdalshorn forfegter
sit nummer blant prospekter
i London og i Wien,
Paris som i Berlin.
Men Eikesdal, du vene,
du gudskjelov ei pranger;
Paris-orangutanger
de kjender knap din scene;
din gode, gamle, kjære,
inunder himlens hvælv
dig selv - og kun dig selv!
Du er dig selv, du gamle.
I dig sågodt jeg kjender
mit Norges trauste hænder,
som efter mig vil famle.
Og har så en sin skute
kjørt rent i senk derute,
en vei ham vinder vel
til Eikesdals kapel.
Du Eikesdal, du stille
imellem dine tinder,
når øst av fjeldet rinder
dit morgenlys, dit milde,
da går til Eikesdalen
fra gylden-høyfjelds-salen,
fra fjeldets tind og tårn
et evig-nyt Godmor’n.
Og Eikesdal, du stille
inunder høyfjeldssaler,
når sol bak kammen daler
i sommerkvelder milde,
det er som alle nuter
mot dalen dypt sig luter,
som letter de på hat
og siger sit Godnat.
Du fjeld, som står og stænger,
du står nok vakt i natten
om elver og om vatn
og om de stille enger,
mot farer fra det fjerne
og verner og forvisst
en enslig norsk turist.
