Hilsen til Veblungsnes
Bygd: Veblungsnes
Kommune: Rauma
Tekst: Olafsen, Jørgen
Kjelde: Jul i Romsdal 1942 s. 107-08
Jeg ved et sted, det ligger lavt ved fjorden,
og friske vover skummer i dets favn.
Men skjønt som det er neppe plett i Norden
og Veblungsnesset er dets muntre navn.
Så mangen britisk gentleman det søker,
og alle reisende det giver ry,
og stedets skjønhet år for år sig øker,
jeg spår forsandt det engang blir en by.
Lad veie damp og telegrafen virke,
de virker ei forgjeves tør man tro.
Om nogle år har stedet travelt yrke,
og mangen ungersvend her fæster bo
og sidder just i eget hjem som fader,
mens arbeidslykken ringer mod i ham,
Se Næsset har da lange, rige gader,
som øst og vest og syd sig skyder fram.
Da døl og Møring her vil holde stevne,
og mangen vakker daler springer ud.
Det volder liv, det giver stedet evne
til herligt stå, ret som til gjestebud
med hjertelag og flidens gylne gaver,
med skjemt og alvor og med sang i kor,
og rundt omkring vil prange eng og haver,
og flagget vaier for vort frie nord.
Av «skjælle»-sang og himmelhøie fjelle,
du Veblungsnes er rik til overflod.
Her hersker Hornet selv i all sin velde
og Gubben Dovre holder frem sin fod.
Og aldri så man slige rare tinder,
lig trolde, jetter i sit rette ess,
her eventyr og sagn i sten du finder,
og stort de synger om dig Veblungsnes.
Så skyd da ut lig blomst av knoppens gjemme,
voks og bliv stor, bliv lykkelig og smuk,
Gud skjenke hvert dit mål den beste fremme
og telle alle dine savn og sukk.
Selv være han dit skjold, dit vern og feste,
må alle dine sidde i hans ly,
og elske ham, sit fedreland, sin næste
da bliver Veblungsnes en vakker by.
