Hustadvika
Bygd: Hustadvika
Kommune: Fræna
Tekst: Hustad, Johan
Kjelde: Kyrkjelydane ved Hustadvika s. 7
heimanfrå. Stordelen av sitt vaksne liv budde han på Hamar der han
saman med kona si, Margit, bygde seg ein vakker heim.
Likevel, Hustadvika, Storhavet hadde nok brendt seg fast i minnet
hans, og så ofte han kunne søkte han attende til heimlege trakter.
Han bygde seg hytte på Halåsen, der han tilbrakte feriane sine. Frå
Halåsen tok han seg stadige turar ut til Hustad og til Havet. På sine
eldre dagar skreiv han dette hyldningsdiktet til Hustadvika.
Johan Hustad døydde i 1984 vel 80 år gamal.
Einar Halås
Hustadvika, Hustadvika!
Velkjent og verdig navn.
Hustadvika,Hustadvika!
berømt i fra havn til havn.
Havstykket utenfor Romsdals kyst,
fra Ona til Kristiansund.
Der sjømenn har øvet så mang en dyst
når båter har gått på grunn.
Der storstormen pisker sjøen til skum –
og bølger til rokk og kav –
og presser nådeløst båter til bunns –
og mannskap til ukjent grav.
Når lavtrykka presser på i fra vest
med tåke og regn og vind –
Da finner de fleste båter det best –
og søke til havnen inn.
Langs kysten på mang en kirkegård –
står støtter med mange navn.
Forliste sjømenn for flere år –
på støtter har fått sitt navn.
Til minne om nærmestes dype sår –
og slektningers sorg og savn –
Og ettersom årene går og går –
minnestøtta får flere navn.
Men fiskeren modig drar ut igjen –
han har fått sitt levebrød der.
Ved daggry går båten til sjøs igjen
så snart det er brukbart vær!
Og fiskerne kjenner den raskeste vei
fram til det fineste beite –
der det vanlig står stimer av torsk og sei
kanskje laks og litt lyr og kveite.
Slik er fiskernes jakt langs kysten her –
Mange munner skal mettes – og litt til klær –
Kanskje huset skal males – og avdrag på gjeld.
Det gjelder å slite fra morgen til kveld.
Men helgedagsfreden i stillhet der hjemme
er stunder en fiskemann ikke kan glemme.
Når storhavets bøljer ruller sakte mot land
og brytes med bulder mot holmer og strand –
Og bruset som høres, faller sammen med andre.
Det er toner han kjenner så godt fra hverandre.
Da tenker han kanskje – en lys sommerkveld –
Det er slik, vi vil ha deg. Vi er glad i deg lell.
