Isfjordssang

Bygd: Isfjorden
Kommune: Rauma
Tekst: Tokle, Sigmund
Melodi: Barndomshjemmet, svensk melodi



Der hvor Romsdalsfjorden slutter av mot øster,
og hvor fjell og himmel møtes i det blå,
der hvor fugl og fjellbekk blander sine røster
og de gamle fjell står værbitt, steil og grå,
ligger du vår barndomsheim hvortil vi stunder
hver gang vi en liten stund gir tanken flukt.
Ofte drømmer vi om deg når trett vi blunder,
når vår dag er endt og hvert et lys er slukt.
 
Isfjord, dine barn vil aldri kunne glemme
deg hvorhen vår vei i verden skulle gå.
Vi din velferd vil ved hver anledning fremme
du har fengslet våre sinn fra vi var små.
I din favn vi fostret ble blandt fjell og fjære,
med hver stein og blomst vi bestevenner var.
Av naturens store bok du lot oss lære
mange ting som siden oss til nytte var.
 
Blanke fjord, som grend og gårder trofast skjermer,
fjell og knauser tegner runer i ditt speil.
Mellom tang og tare svømmer fuglesvermer
og derute står en båt for hvite seil.
Lyng og dvergbjørk lyser gult fra mo og heier,
fossedur og elvesus vårt øye når.
Se de blomster små som bøyer seg og neier
mens en duft av fjellets friskhet mot oss slår.
 
Grønt gror gresset rundt de kjære hus og hytter
der som barn vi vokste opp i lek og sang.
Med palass på fremmed grunn vi aldri bytter,
til deg Isfjord står vår lengsel og vår trang.
Når vi engang gråner og vår livskveld kommer,
og som tegn på aften himlen lyser rødt,
her skal øyet se det siste glimt av sommer
i din jord vi gjemmes vil og sove søtt.