Julsundsangen : Bygda vår

Mot blågrønne fjord som vugger så blidt
ligger bygda i drømmende ro.
Fjorden kan ofte gå skummende hvit,
for de som der ferdes det ofte er stridt. 
Men bygda er vakker med fjell og med fjord,
den vakreste bygda på jord.

Og heimer, av strevsomme hender stridd frem,
setter preg på den frodige grend.
Grønnkledte lier står vakt over dem,
og langt ut i synsranden dukker det frem
de øyer og holmer og båer og skjær,
så fjernt - og allikevel nær.

Så vakker er bygda i vinterhvit drakt,
under stjernenes funklende skjær.
Årstider skifter med vekslende prakt,
og uvær kan rase med uhemmet makt...
Allikevel - ingensteds, fjernt eller nær,
kan noe sted være så kjær.

Hvert hjerteslag slår og banker i takt,
her er samhold i bygd og i heim... 
Der - hvor en hånd mot hverandre blir rakt,
står himmelens engler som vern og som vakt -
der kommende slekter skal bygge og bo
i samhold og arbeid og tro.

Ja, bygda og heimen er dyrebart gull
som er signet av allmaktens hånd.
Underbar vakker av morgensol full
og kveldssol som synker i rødmende gull.
Da tennes et bål i vårt hjerte i brann -
Gud signe vår bygd og vårt land.