Romsdals-song

Update Required To play the media you will need to either update your browser to a recent version or update your Flash plugin.

Bygd: Romsdal
Tekst: Oterholm, Olav
Melodi: Thorolf Høyer-Finn, (opptak fra konsert 1992. Molde damekor/Fuglset mannskor dir Henry Vike)
Kjelde: Unge Romsdal 1931, s. 169-70

Ver helsa fagre strender

i krans kring Romsdalsfjord!

Ver helsa kjære grender,

du gamle fedrejord.

Det tonar i vår bringe:

Du Romsdal er oss kjær,

og høgt ditt namn skal klinge

frå fjell til ytste skjer!

Du gav oss sterke syner

frå stor og rik natur:

Sjå sola glør og lyner

på toppar over ur.

Dei ljose bjørkelundar

hev kransa knaus og koll.

I dalen elva skundar

langs eng og blomevoll.

Der ute havet rullar

og bryt mot nakne strand.

Men høyr kor lint det sullar

i lengt ved kveldsol-brand.

Og fjorden inn seg vender

med bråe bratte djup

han speglar blide strender

og mørke tunge stup.

Du Romsdals fylke kviler

i gamal sogeglans,

som vesle Veøy smiler

og lyfter minnekrans.

Kring Sekken susar minne

om Håkons siste ferd.

Og Klungnes lenger inne

hev fostra opp han Per.

Og trugne arbeidshender

i strev på sjø og land,

dei bygde desse grender

frå dal til ytste strand.

Det gamle fedreyrke

oss enno kallar på:

Vår heim, vår jord å dyrke

og pløgje bylgja blå!

Som Romsdalshorn kan spane

seg høgt i lufta blå

dei gamle fjell skal mane

til traust i strid å stå.

Som havet syng ved Ona

og bryt på Hustadvik,

me djervt må våge vona

i verk for framtid rik!

Å, øyamenn og fjordmenn

me knyter syskenband

og vil som gode nordmenn

få byggje Noregs land.

Gud sign vårt vesle yrke,

vårt folk, vår heim, vår bygd.

Du gi oss mot og styrke,

du gi oss fred og frygd.