Sang til Bjørnsund

Ytterst der ute mot havet i vest
med skumsprøyt om holmer og skjær
ligger et rike i godvær og blæst
vårt Bjørnsund som vi har så kjær.
Folket kan trosse et storhav i kok
litt hardt kan det være iblant.
Fattig er landet, men havet gir nok
om bare dets rikdom vi fant.

Kjent er hvert skjær og hver grunne og flu
fra ”Vika” til Ona i vest.
Her vil vi bygge og her vil vi bu
og heimen den kjenner vi best.
Her vil vi sysle i skiftende kår
fra ungdom til alderdoms tid.
Furet blir pannen og grått blir vårt hår
og kroket blir ryggen av slit.

Her har de budd våre fedre, vår ætt
og syslet med garn og med not.
Barn tar opp arven når far er blitt trett
med ungdommens voksende mot.
Her på vårt Bjørnsund vår vogge har stått
vi lekte med bråttsjø og brann.
Her har vi levd gjennom glede og gråt
på teigen vi fikk av vårt land.