I en båt en kveld på Moldefjorden

just som byens tusen lys blir tent,

er det vakreste av alt på jorden,

her er lykkens paradis omtrent.

Rosenduft fra alle hager svømmer

som en pust på sjøens blanke speil.

Bare vi to sitter tyst og drømmer

under sommerhvite seil.

 

Det er stilt langs fjordens gamle brygger.

Varden favner Molde traust og tro.

Rundt om holmene glir dype skygger,

over himlen går en stjernebro.

Dine øyne gjemmer varme tanker,

roret ligger i din lille hånd.

Hvor i vide verden om vi vanker -

ingen steder er det sånn.

 

Herregud, hvor det er godt å leve!

Godt å få hinannen riktig kjær.

La kun smil og gråt i hjertet beve

når vi bare har det slik som her.

La oss runde fyret langt der ute

før vi setter kursen hjem på ny.

Hjem til dagens travle liv og virke -

hjem til hjertets skjønne by.