Ved innerste bukten av Romsdalsfjord
Update Required
To play the media you will need to either update your browser to a recent version or update your Flash plugin.
Bygd: Isfjorden
Kommune: Rauma
Tekst: Melbø, Sigrun
Melodi: På solen jeg ser av Ole Bull
Skrevet til innvielsen av Hen skole august 1950
Ved innerste bukten av Romsdalsfjord
og dalene som der fortsetter,
der ligger ei bygd som kalles Isfjord
med løvkledde lier oppetter.
Om navnet på bygda høres litt kald
og breer fra fjellene kjøler,
så er dette sted vårt ett og vårt alt,
for Isfjorden varmest vi føler.
Her ryddet forfedrene sine hjem,
Men akrene foldet så lite.
Men tiltak og livsmot var det i dem
av gamle folks munn får vi vite,
med skrepper de for
som kramfolk omkring
med bare apostlenes hester.
Men snart lærte de å sy attersting
og hamre de sterkeste lester.
Så pakket de ned båd’ dresser og sko
i veldige heimgjorte kasser
og likeså viss som trekkfugl de drog
og fant igjen sine teltplasser
på ytterste fiskevær i Lofot
og heilt bort i grensa til Russland.
Tilbake de kom til det de forlot
med nye ideer og velstand.
Ja slik vokste småverkstedene opp
og nu her er og mange store.
Vår småindustri er kommet på topp
og vi er blant de som har ordet.
Vi tråkler og syr i hver en husstand
og synes at slik skal det være.
De’r ingen forskjell på kvinne og mann.
Hver innfødt må håndverket lære.
Og fjellpanoramaet her er flott
med snurrige tinder og topper.
Hva Romsdalshorn er, vet turister godt,
og derfor så ofte de stopper.
Selv kan vi vel aldri få stoppe nok
og se på den vakre naturen.
Titt tar vi med mat, ryggsekk og stokk
og rusler en tur opp i uren.
Her oppe fra synes fjorden så blå
og fjellene speiler seg i den.
Robåtene glir som måker ut på,
som selveste storbyen er Hen.
Vår skole er som alle man vet
en anstalt hvor barna opplæres.
Den ruver som Norges Universitet
og sådan den også skal æres.
