Verma-sangen
Update Required
To play the media you will need to either update your browser to a recent version or update your Flash plugin.
Bygd: Verma
Kommune: Rauma
Tekst: Slettaøyen, Oddrun
Melodi: Den gamle hvitmalte skolestua/Ivar Simastuen
Øvst i Romsdalen ligger bygda
som vi er glad i og har så kjær.
Her har vi skogsus og bekkebulder
imellom steiner og busk og trær.
Her har forfedre slitt og strevet
fra farne tider det kan vi se
på gamle tomter som står tilbake,
og minner oss om en annen tid.
De gamle veier og glemte stier,
står attgrodd nå utav lyng og gras.
En kvilarstein kanskje står tilbake og
kan fortelle om slit og mas.
Da mange kom her med tunge bører
og trette rygger og slo seg ned.
Her fikk de sette seg ned å hvile
og samle styrke i ro og fred.
Den vesle hvitmalte skolestua
står att aleine og overgitt.
For nå har nyskolens tid tatt over
den nye veien han krevde sitt.
Men stua står der med mange minner
om godt og vondt for en liten pjokk.
Og leik og leven og lekser mange,
og gammel-lærern med hatt og stokk.
Bygda vår den fikk navnet Verma,
av "varmt" det kommer, det har vi hørt.
Den må vi verne om alle sammen
og bo og bygge her nå som før.
Her har vi fjeller så fine flotte,
i sommerprakt og i vinterskrud.
Og tar vi turen til Brøstedalen
så finn vi toppen på fin natur.
Vermedalen, du for en perle,
med Døntetind og med Hatten flott.
Tenk, Slettafjellet med moltemyrer
alt dette har vi jo gratis fått.
Vermafossen et vakkert skue,
når den om våren er vill og yr.
Da kan vi stå der og bare drømme,
det er jo mest som et eventyr.
Fugelleikhø og Sandgrovbotn
for jakt og fiske og friluftsliv.
Dit kan vi dra opp og nyte freden,
barn og unge og mann og viv.
Vi har Borga og Alterhøa
to kjente navn ifra bygda vår.
Igjennom gamle og nye tider
de er som før, selv om tiden går.
Djupt i dalen der fosser Rauma
i ville stryk og i store fall.
Fra Skogavatnet den drar avgårde
med bekk og åer i hopetall.
Ved Slettafossen der samles koret
av alle elver fra fjern og nær.
Og fossen tordner i harmonier
det nynnes med ifra lyng og trær.
Når våren kommer vår bygd er prektig,
med grønnkledd li og med heggeblom.
med fossefall og med bekker yre,
og Raumaelva som går i flom.
Da er det herlig å være verming
og ha til eie en slik natur.
Vårt hjerte føler for denne bygda
når vi i kveldstimen går en tur.
