Vår i Vengjedala

Bygd: Venjesdalen
Kommune: Rauma
Tekst: Hovdenak, Gudmund
Melodi: Norsk stevtone (det finnes mange utenom den som er valgt)
Kjelde: Romsdals Budstikke mai 1980



Å i he vore på Romsdalshåinne
å i he vore på Vengjetenn,
å i he fore i ur å fåinne,
i sjnøv å regn å i sol å venn.
 
No e de lengje si at i va der,
i kjem vel ailder attænne heill.
Men støtt i lengta te å få ga der
å tale gammailt mæ mine fjeill.
 
No e de vår att i Vengjedala,
å måsijnn gror der so skreijnn fòr,
å Romsdalshåinne de står å tala
mæ Vengjetenna slek so i fjor.
 
Ront Vengjevatne søng syinnave’n
so kjem på skrå ne frå Olaskar,
å sola verme på gammelbre’n
å glitra blankt i kvart bekkjefar.
 
Å høgt i luften driv skåiddelåppainn,
dei bli so leikne i syinnavenn.
Dei stryk så kjelne ront høgste tåppainn,
ront Romsdalshåinn å ront Vengjetenn.
 
Å seterbuijnn dei står å hailla,
å dei bli eilder fer kvart eit år.
Å de bli i au, men Håinne kailla
å dreg me sterkar frå vår te vår.