Aslak P. Meringdal
Til minne om: 1. verdskrig
Type: Bauta
Kommune: Nesset
Stad: Meringdalen
Reist av: Ingeborg og Joakim Meringdal
År: 1981
Innskrift forside:
Minde
Aslak P.
Meringdal
f.31.8.1895
falt i Frankrike
11.9.1918
Gravlagt ved
Fere en Tardenois
Omtale:
Steinen satt opp til et stort slektsstemne19. juli 1981.
Skrifta er hogd inn av eit steinhoggeri på Eide.
Georg Meringdal,Ytteren i Rana skriver:«Kvilesteinen» Derinn i Meringdalen, som ligger til høyre for huset har ligget her i generasjoner og vært nytta som kvilestein og mye anna, som eksempel arbeidsbord.For de sterkeste karane var det om å gjøre hvem som klarte å løfteden ene enden høyest, en slags styrkeprøve mann mot mann.Hvor steinen er kommet fra, har en i dag ikkje klart og fått bragt på det rene.Søndag 19 juli 1981 ble steinen reist som et minne om Aslak P. Meringdal, som falt i den 1. verdenskrigen i Frankrike den 11 september 1918.Den står fint plassert mellom de to store almetrærne foran stuebygningen, som også stod her i 1912 den gang Aslak dro over til Amerika.Minnestøtten skal være et symbol på innsats og offervilje, for fridom og fred.
Til minne om onkel Aslak som falt i Frankrike 1918.
Det ble fortalt oss – så mang en gang
om deg som gutt – med slik utferdstrang.
Du dro i fra oss – i nitten-tolv
til det landet – som du drømte om.
Og samme år – som du dro av sted
hendte noe forferdelig – Titanic gikk ned.
Så, stod mor og de andre med,
der ved bjerka – da de tok avskjed.
Hun fulgte med deg – og stod og så
Og tenkte – hvilken veg og skjebne skulle du
fra nå av få?
Og hit til bjerka hadde hun fulgt sin mann,
og de andre – da de fra heimen for.
Og til denne minnebjerka gikk hun titt og ofte,
og stod og drømte om deg og de andre og undres på
korleis det skulle gå.
De beste minner – de fant hun her,
hun syntes alltid - at på dette sted
stod du henne så veldig nær.
For oss som den gang – ei var født
Vil her fortelle – hva vi har hørt.
Du stod for oss – som ett stort symbol,
på offervilje og tiltaksmot.
Du kom med påfunn som ingen andre,
du ville nesten en dal forandre.
Du bygde vindhjul med store vinger,
som skulle hjelpe de trøtte rygger.
I elva surret noen kvern-kaller,
På disse lekte du «karuseller»
Fra låvetaket – der fløy du ut,
men, denne ferden - ble veldig stutt,
Din redning her – ble en møkkahaug
for ellers hadde - du slått deg dau.
Du drømte alltid om noe nytt
Til slutt så ofret du livet ditt.
Du kom til landet - langt der i vest,
og prøvde lykken – det har vi lest.
Men, trange tider og mye slit,
var ingen hindring for målet ditt.
Det var nok flyver – du ville være,
og fikk en sjanse til det å lære.
Men så kom her – den store krigen,
og tok deg med i sin kjempehær.
Du sloss for fridom – og fred og hjemmet,
og drømte om din far og mor
nå ligg du gravlagt blant falne venner,
med kvite kors – i den franske jord.
I krigens harde - og siste strider,
her ble du vitne – til drømmen din.
For her så brukte de alle midler,
av bly og tanks og til dels no’n fly
At nettopp flyet skulle bli din bane,
det var det siste vi ville tru.
Og du ble truffet - og mye såret
men, humør var det i brevet ditt.
For snart så skulle du møte henne,
som var din venn – i en kritisk stund.
Men, slik dessverre - så ble det ikke
du sovnet inn – til din siste blund.
Så kom ditt minne – i form av bilde
en ungdom - vist i sin uniform
Du, var så fin og så god til sinne
Vi glemmer aldri –
i slik ei stund.
Mens alle andre av bygdas menn
har fått sitt minne – og bautastein
så får du i dag - og ditt minnesmerke
På plassen her
som har vært ditt hjem.
Du står i blant oss – i ord og tanker
Vi er i lag – her på denne dag.
Takk for –
pågangsmot, offervilje og kamp for fridom.
Lest opp ved «Minnestøtta» i Meringdalen 19 juli 1981
Georg Meringdal
Les meir:
Romsdalinger i Amerika. Molde 1978 s. 51-53
